Det går an å synge et vers eller to og så fortelle historienom Liti Kjersti, som ble giftet bort til Bergakongen og måtte ri med han inn i berget. Hun ble lurt av Bergekongen til å drikke et glass med glemselsfrø i. Etter tre slurker hadde hun glemt at hun var et menneske og hvor hun kom fra. Så historien ender trist, hun sitter i berget og sukker over at hun aldri mer kommer hjem igjen.
Translation below
Melodien
Sangen
Liti Kjersti ho var seg so lite eit viv,
- brunfolen løyper lett -,
ho kunde 'kje råda sitt unge liv.
Med det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.
Bergekongen kom seg ridand' i gård
- Brunfolen løyper lett -
Pål gullsmed ute for honom står.
Med det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.
``Velkommen, bergekongen, heim til min,
No hev eg bryggja og blanda vin.''
``Eg er 'kje um anten brygg ell' bland,
Eg er meir um liti Kjersti, det liljevand.''
``Liti Kjersti ho er berre barnet endå,
Ho kann ikkje vera si moder ifrå.''
Liti Kjersti ho seg inn um døri steig,
Bergekongen tykte at soli skein.
Bergekongen klappa på høyendi blå:
``Kom her, liti Kjersti, og set deg på!''
``Eg vil ikkje sitja, eg kann vel stå,
Seg meg ditt ærend, so vil eg gå.''
``Å kjære mi dotter, du tala 'kje so,
Det er no den festarmann du skal få.''
Her er so mang ein kristen mann,
Du tarv meg 'kje gjeva eit troll uti hand.''
``Må eg deg ikkje med godom få,
So vil eg lata elden gjenom farsgarden gå.''
``Fyrr elden skal gjenom farsgarden gå,
Fyrr lyt du no meg med godom få.''
Bergekongen ha' seg ein gangare spak,
Han sette liti Kjersti på hans bak.
So reid dei seg gjeom djupe dal,
Liti Kjersti ho gret og bergekongen kvad.
So reid dei berget tri gonger ikring,
Og berget det opnast so dei kom der inn.
Dei sette liti Kjersti på sylvarstol,
Dei gav henne drikke sylvarskål.
Den fyste drykken liti KJersti ho drakk,
Dei kristne landi ho endå gat.
``Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
Og kvar er dine jomfruklæde skorne?''
``I Noreg er eg fødd, og der er eg bori,
Og der er mine jomfruklæde skorne.''
Den andre drykken liti Kjersti ho drakk,
Dei kristne landi ho endå gat.
Di gav henne drikke av raude gullhorn,
Dei slepte der nedi tri villarkorn.
Den tridje drykken liti Kjersti ho drakk,
Dei kristne landi ho aldri mer gat.
``Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
Og kvar er dine jomfruklæde skorne?''
``I berget er eg fødd, og der er eg bori,
Og der er mine jomfruklæde skorne.''
I berget vil eg leva, og der vil eg døy.
- Brunfolen løyper lett -
``Og der er eg kongens festarmøy.''
Hu! det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom
Djupt under hellom,
Der leikar det.
Liljevand= vann fra lilje, muligens av "vånd", som er gammelt ord for jente (hun er pen som en lilje)
Villarkorn= narkotisk stoff som får folk som spiser det til å glemme
Gat=omtale/erindre/huske
Versjon 2
Liti Kjersti ho va seg så fagert eit viv,
- Det rigner og det blæs -
ho ri nord i bergom på gangaren kvit.
- For djupt onde' hello,
langt nordi fjello
- der leikar det.
Men som ho no kom seg åt bergo dei blå
Då høyrer ho frå haugo det spelar og læt.
Ho stanar sin gangar bak bergo dei blå
og Haugebonden burt te Liti Kjersti han går.
"Å høyr du Liti Kjersti det seier eg deg
Vil du til haugo heim fylgje med meg?"
"Nei eg kan kje til haugo heim fylgje med deg
For moder sit heime og ventar på meg."
"Tenk alli på store, tenk alli på små.
Alt det du ynskjer av meg sko du få."
Liti Kjersti ho rei seg åt bergo dei blå
Og Haugebonden etter på gangaren grå.
Så rei dei kring haugar tri store tri små
Og heim att til moder ho alli meir kom.
Men stundom når det skymest
kring bergo dei blå,
- Det rigner og det blæs -
då høyrer du frå haugo det sukkar
så sårt
- For djupt onde' hello
langt nordi fjello
der leikar det.
Liti Kersti ho var seg so lite eit viv,
- bronfolen løyper lett;
ho kunde kje råde sitt unge liv.
Med' det regner og det blæs.
For nordan under fjello,
djupt under hello,
der leikar det.
2. Liti Kersti ho var seg so liti eit brur;
ho kune ikkje nyklan' i låsine snu.
3. Liti Kersti ho sat i veven so fin;
"kvi renn'e det mølk utor brystine dine'?"
4. "Å det er kje mjølk um det synest so;
det er den mjøden eg drakk igår."
5. "Dei tvo ting er no kvarandre ulik':
for mjøden er bron og mjølki er kvit."
6. "Det nyttar ikkje lenger å dylja for deg,
at bergekongen nord, han hev lokka meg."
7. "Er det bergekongen nord som hev lokka deg,
kva er det då for gåvur, han hev gjevi deg?"
8. "Å han gav meg ein raudan gullring;
det ikkje maken på dronningi's fing.
9. Og han gav meg ei harpe av gull,
som eg skulde slå på når eg var syrgjefull."
10. Liti Kersti, ho på gullharpa slo;
det høyrde bergekongen i bergi nord.
11. Å bergekongen kjem seg ridand' i gård;
mor til Liti Kersti ute for honom står.
12. "Å må eg ikkje Kersti med godom få,
so skal eg lata eld yver Beiarlande gå."
13. "Å fyrr du skal brenne mitt lande til mein,
so tak Liti Kersti og flyt henne heim!"
14. Liti Kersti, ho ha' på seg stakken blå;
der var meire gull hell der var tråd.
15. Liti Kersti ho ha' på seg silkesokkar små;
sylvspente skor ha' ho der utan-på.
16. Liti Kersti, ho er ikkje beltevand;
ho slengjer ikring seg det raude gullband.
17. So gjeng'e ho seg til bekken klår;
vaskar deri sitt silkehår.
18. Liti Kersti, ho seg ifrå bekken går;
den høge gullkruna sette ho på.
19. Liti Kersti ho inn gjenom døri steig;
Bergekongen trudde det var soli som skein.
20. Bergekongen hadde seg ein gangar spak;
han sette Liti Kersti uppå hans bak.
21. So reid dei berge tri gongar ikring;
og berge det opnast, so dei kom inn.
22. Då dei reid yvi høgelofts bru,
liti Kersti ho gret, og bergekongen log.
23. Dei sette liti Kersti på sylvarstol;
dei gav henne drykk av ei sylvarskål.
24. Den fyrste drykken liti Kersti ho drakk,
dei kristne lòndo ho endå gat.
25. "Kvar er du fødd, og kvar er du bori?"
og kvar er dine jomfruklæde skorne?"
26. "I Norig er eg fødd, og der er eg bori,
og der mine jomfruklæde er skorne."
27. Den andre drykken liti Kersti ho drakk,
dei kristne lòndo ho aldri meir gat.
30. "Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
og kvar er dine jomfruklæde skorne?"
31. "I berge er eg fødd, og der er eg bori,
og der er mine mofruklæde skorne.
32. I berge vil eg liva, og der vil eg døy
- bronfolen løyper lett -; og der er eg kongens festarmøy,"
Hu! det regner og det blæs.
For nordan under fjello,
djupt under hello,
der leikar det.
"Tonen til visa er etter Olaf Olavsson Glosimot (1785-1858) frå Seljord, og nedskreven av Lindemann. Teksten er frå Norsk Folkedikting. Visa står i "Danse danse lett på foten" av Egil Bakka. Høyr på songen her (mp3).
Dansemåte: Først 4 heile attersteg. Med det lette taket med eigen dansar vi med låg svikt framover langs ringen parvis med sola slik: venstre fram, høgre inntil, venstre fram, høgre fram, venstre fram, høgre inntil, venstre fram og høgre fram. På dei to siste stega snur ein inn på ringen. Vidare utan stogg. Berre dei mest brukte versa er tekne med."
M.B. Landstad, Norske Folkeviser, 1968, Norsk Folkeminnelag/universitetsforlaget, uendra opptrykk av utgava fra 1853
Kvandal, Lilleba Lund, 2000, Norske Folkeviser gjennom tusen år, Cappelen forlag
Christiansen, Reidar Th., 1957, Norske Folkeviser, J.W. Eides forlag
Informasjon om sangen
Wikipedia sier: «Liti Kjersti og Bergekongen» er en folkevise fra Telemark. Den blir klassifisert som middelalderballade i undergruppen naturmytisk ballade fordi den forteller om møte med et overnaturlig vesen. I TSB katalogen har den typenummer A 54. Visa finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. En skotsk ballade ligger tett opp til denne (Hind Etin, Child nr. 41). Les mer om visa på : http://no.wikipedia.org/wiki/Liti_Kjersti_og_Bergekongen
Det var gammel folketro at gull- og sølvsmeder hadde forbindelse med tusser og troll, siden de hadde tilgang på fjellenes skatter.
About the song
Little Kjersti and the Mountain King (Bergekongen/Haugabonden) is a Norwegian mythical and magical folk song of oral tradition. The song was very popular, and in consequence there are several versions of the song in lyrics and melody, as each singer told the story a little differently and added their own words.
Similar versions of the story and song can be found in Denmark, Sweden and the Faroe Islands. A Scottish ballad is also close in content (Hind Etin, Child ballad no. 41, look at the ending in no 41 c, for instance: http://www.sacred-texts.com/neu/eng/child/ch041.htm).
The story is about Little Kjersti who is enticed to marry the Mountain King. He promises her anything she might want if she goes with him into the mountain. She does, and gets pregnant with his child.
In some versions the story starts with her mother discovering she is pregnant when milk starts flowing from Kjersti’s breasts. She tries to deny it, but has to admit the facts and calls for her husband by playing a harp he has given her. The song often pictures the scene where the Mountain King comes on his horse (steed) to fetch her back to his home below the huge stone slabs. The mother then asks little Kjersti why she chooses a troll for a husband, when there are so many Christian men to choose from.
However, she chooses her husband, and the Moutain King rides off with her. Sometimes she is portrayed sitting on the back of his horse, sometimes she rides alone on her own and he rides behind her. The mountain opens up, and inside the mountain he gives her a drink three times to make her forget the real and human world above ground.
In other versions Little Kjersti manages to trick the Mountain King and she makes her escape to her mother and father’s farm, leaving her children behind deep in the mountains (http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085.html). In other versions she never sees her parents again.
All the versions of the song make use of symbolism, Christian and mythical, much like we find in the Scandinavian fairy tales: the number three, the number seven and the church bells calling for Kjersti.
The Mountain King is a representative of the underworld, full of trolls and elves. They have the power to mate with humans. More often than not, it is the young women who are enticed by goods and gold to seek their husbands and fortune inside the mountains among the elves and trolls of the underworld.
The lyrics may be interpreted in several ways. For one, it was a warning to all young women not to let themselves be fooled by men with their gold and trinkets, not to leave the safe home of the parents, not to get themselves pregnant.
The mountain king is also a stranger, who offers Kjersti a hope of leaving home, making it easier to cut the stronghold of her family. In a way he sets her free, but in the end she is fooled because she is even more bound to him than to her parents. She is torn between the love of her children and the love of her parents.
In one of the version her father is called Paul Goldsmith. It was a commen belief that gold and silver smiths had a close connection to the "underworld", as they had access to the riches inside the mountains. From the lyrics we may guess that Little Kirsty may mhave been given away by her father to the Mountain King for services rendered. In some versions she's not allowed back to her parents' farm, but has to return to the mountain.
In other verisons it is The Mountain King who forces her to choose between her mother and her seven children. In a way then, the story is about making life choices.
Little Kirsty and the Mountain King
Little Kirsty, she was such a tiny little waif
- The brown colt runs easily (lightly)
She could not manage her own young life/decide for herself
- While it's raining and a-blowing
For far north in the mountains
deep beneath the stony slabs (large boulders, or slate slabs)
There's a-playing (someone/something is playing) (People from the netherworlds often used music to lure their victims deep into the moutain)
The Mountain king came to the farm a-riding
The brown colt runs easily (lightly)
Paul Goldsmith stands in the yard awaiting
While it's raining and a-blowing
For far north in the mountains
deep beneath the stony slabs (large boulders)
There’s a-playing
Welcome, Mountain King, home to mine (A word might possibly missing, or it's like this because of the rhyme)
Now I have brewed and blended the wine
I’m not here for brew nor mixed water
I’m here for little Kirsty, that lily-girl (lily-water) (i.e. liljevand=distilled water of the lily, vånd=ancient word for girl, here = a beautiful girl-a lily)
Little Kirsty she’s only a child still
She cannot be away from her mother
Little Kirsty stepped through the door(ing)
The Mountain King thought the sun was shining
The mountain King patted the high pillow blue
Come here, little Kirsty, and have yourself a seat!
I don’t want to sit, I may well stand
Tell me your errand, and I will leave
Oh, my daughter, don’t speak like that
This is now your fiancé/betrothed you shall have
Here is so many a Christian man
You can’t give me a troll to take by the hand (i.e. implied:... and say that it will be my gain)
If I may not have you willingly
I will set fire to your father’s farm
Before fire runs through my father’s farm
You shall have me willingly
The Mountain King had a steed so meak
He put little Kirsty on its behind
Then they rode through the valleys so deep
The Mountain King sang, and Little Kirsty did weep
Then they rode the mountains three times around
The mountain it opened so they could come in
They placed little Kirsty on a silver chair
They gave her to drink from a silver bowl
The first of the drinks little Kirsty drank
The Christian Lands she still could remember
(Norwegian word gat=archaic word for remembering)
Where are you born and where were you carried (as a child)?
And where have your maiden clothes been cut/made? (There were differences in how married women and young maidens were dressed)
In Norway I was born and there I was carried
And there my maiden clothes were made
The second drink little Kirsty drank
The Christian lands she still could remember
They gave her drink out of red gold horns (chalice/goblet formed like a cattle horn)
They put therein three seeds of bewildering-corn (Villarkorn=a narcotic substance)
The third drink little Kirsty drank
The Christian lands she never more remembered
Where are you born and where were you carried?
In the mountain I’m born and there I was carried
And there’s where my maiden clothes were made
In the mountain I will live, and there I will die -The brown colt runs easily And there I am the king’s betrothed maid Hoo! It's a-raining and a-blowin' For far north in the mountains Deep beneath the large stony slabs (slate slabs/boulders) There's a-playin' (Someone is playing)
Alfabetisk liste folketoner og ballader
Norske vokale folketonesjangre
Lokk, huving og ljaling
Middelalderballader
Liti Kjersti og Bergekongen - Little Kirsty and the Mountain King
Sangen
- brunfolen løyper lett -,
ho kunde 'kje råda sitt unge liv.
Med det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.
Bergekongen kom seg ridand' i gård
- Brunfolen løyper lett -
Pål gullsmed ute for honom står.
Med det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.
``Velkommen, bergekongen, heim til min,
No hev eg bryggja og blanda vin.''
``Eg er 'kje um anten brygg ell' bland,
Eg er meir um liti Kjersti, det liljevand.''
``Liti Kjersti ho er berre barnet endå,
Ho kann ikkje vera si moder ifrå.''
Liti Kjersti ho seg inn um døri steig,
Bergekongen tykte at soli skein.
Bergekongen klappa på høyendi blå:
``Kom her, liti Kjersti, og set deg på!''
``Eg vil ikkje sitja, eg kann vel stå,
Seg meg ditt ærend, so vil eg gå.''
``Å kjære mi dotter, du tala 'kje so,
Det er no den festarmann du skal få.''
Her er so mang ein kristen mann,
Du tarv meg 'kje gjeva eit troll uti hand.''
``Må eg deg ikkje med godom få,
So vil eg lata elden gjenom farsgarden gå.''
``Fyrr elden skal gjenom farsgarden gå,
Fyrr lyt du no meg med godom få.''
Bergekongen ha' seg ein gangare spak,
Han sette liti Kjersti på hans bak.
So reid dei seg gjeom djupe dal,
Liti Kjersti ho gret og bergekongen kvad.
So reid dei berget tri gonger ikring,
Og berget det opnast so dei kom der inn.
Dei sette liti Kjersti på sylvarstol,
Dei gav henne drikke sylvarskål.
Den fyste drykken liti KJersti ho drakk,
Dei kristne landi ho endå gat.
``Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
Og kvar er dine jomfruklæde skorne?''
``I Noreg er eg fødd, og der er eg bori,
Og der er mine jomfruklæde skorne.''
Den andre drykken liti Kjersti ho drakk,
Dei kristne landi ho endå gat.
Di gav henne drikke av raude gullhorn,
Dei slepte der nedi tri villarkorn.
Den tridje drykken liti Kjersti ho drakk,
Dei kristne landi ho aldri mer gat.
``Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
Og kvar er dine jomfruklæde skorne?''
``I berget er eg fødd, og der er eg bori,
Og der er mine jomfruklæde skorne.''
I berget vil eg leva, og der vil eg døy.
- Brunfolen løyper lett -
``Og der er eg kongens festarmøy.''
Hu! det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom
Djupt under hellom,
Der leikar det.
Liljevand= vann fra lilje, muligens av "vånd", som er gammelt ord for jente (hun er pen som en lilje)
Villarkorn= narkotisk stoff som får folk som spiser det til å glemme
Gat=omtale/erindre/huske
Versjon 2
- Det rigner og det blæs -
ho ri nord i bergom på gangaren kvit.
- For djupt onde' hello,
langt nordi fjello
- der leikar det.
Men som ho no kom seg åt bergo dei blå
Då høyrer ho frå haugo det spelar og læt.
Ho stanar sin gangar bak bergo dei blå
og Haugebonden burt te Liti Kjersti han går.
"Å høyr du Liti Kjersti det seier eg deg
Vil du til haugo heim fylgje med meg?"
"Nei eg kan kje til haugo heim fylgje med deg
For moder sit heime og ventar på meg."
"Tenk alli på store, tenk alli på små.
Alt det du ynskjer av meg sko du få."
Liti Kjersti ho rei seg åt bergo dei blå
Og Haugebonden etter på gangaren grå.
Så rei dei kring haugar tri store tri små
Og heim att til moder ho alli meir kom.
Men stundom når det skymest
kring bergo dei blå,
- Det rigner og det blæs -
då høyrer du frå haugo det sukkar
så sårt
- For djupt onde' hello
langt nordi fjello
der leikar det.
http://runeberg.org/folkevis/kjersti.html
Video
Versjon 3
Høyrer du Pål gullsme eg talar te deg
liti Kjersti din datter du gjeva sko' meg.
ho kann no 'kje vera sin moder ifrå.
ho kann no 'kje bera brurkrona så tung].
min gamle moder ber lyklanne ni.
så ska eg lata eld gjenom gullsmedgarden gå.
så lyt du liti Kjersti mæ goom få.]
hanoms datter hun ude for hanom står.
ho æ dæ for eit troll du ha i følje mæ deg.
dæ æ' no dæn herren som du sko' få.
mæ du ska gjeva mæg dæ trolle i hånd.
[mæ du ska gjeva mæg dæ trolle] så leitt.
du late no din fader legje sadelen på.
liti Kjersti ho gret og bergekongen lo].
då ha' honoms moder sovna honom frå.
statt upp min gaml[e] moder skrei lokunn ifrå.
statt upp mi mo'r] skrei lokunn av.
han fann' inkje vegjen i bergje inn.
då hadde liti Kjersti] ri'i 'en ifrå.
20 Bergjekongjen gjora bå' hua å skreik
di kreppe bikkje du gjore meg leit.
dei kunne inkje høyre grågangaren trå.
hennars kjære fader ute står].
hosse hev du sluppi dæn bergekongen frå.
at honoms gamle moder ha' slegje dynnann i lås.
Kilde: http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085.html
Versjon 4
- bronfolen løyper lett;
ho kunde kje råde sitt unge liv.
Med' det regner og det blæs.
For nordan under fjello,
djupt under hello,
der leikar det.
2. Liti Kersti ho var seg so liti eit brur;
ho kune ikkje nyklan' i låsine snu.
3. Liti Kersti ho sat i veven so fin;
"kvi renn'e det mølk utor brystine dine'?"
4. "Å det er kje mjølk um det synest so;
det er den mjøden eg drakk igår."
5. "Dei tvo ting er no kvarandre ulik':
for mjøden er bron og mjølki er kvit."
6. "Det nyttar ikkje lenger å dylja for deg,
at bergekongen nord, han hev lokka meg."
7. "Er det bergekongen nord som hev lokka deg,
kva er det då for gåvur, han hev gjevi deg?"
8. "Å han gav meg ein raudan gullring;
det ikkje maken på dronningi's fing.
9. Og han gav meg ei harpe av gull,
som eg skulde slå på når eg var syrgjefull."
10. Liti Kersti, ho på gullharpa slo;
det høyrde bergekongen i bergi nord.
11. Å bergekongen kjem seg ridand' i gård;
mor til Liti Kersti ute for honom står.
12. "Å må eg ikkje Kersti med godom få,
so skal eg lata eld yver Beiarlande gå."
13. "Å fyrr du skal brenne mitt lande til mein,
so tak Liti Kersti og flyt henne heim!"
14. Liti Kersti, ho ha' på seg stakken blå;
der var meire gull hell der var tråd.
15. Liti Kersti ho ha' på seg silkesokkar små;
sylvspente skor ha' ho der utan-på.
16. Liti Kersti, ho er ikkje beltevand;
ho slengjer ikring seg det raude gullband.
17. So gjeng'e ho seg til bekken klår;
vaskar deri sitt silkehår.
18. Liti Kersti, ho seg ifrå bekken går;
den høge gullkruna sette ho på.
19. Liti Kersti ho inn gjenom døri steig;
Bergekongen trudde det var soli som skein.
20. Bergekongen hadde seg ein gangar spak;
han sette Liti Kersti uppå hans bak.
21. So reid dei berge tri gongar ikring;
og berge det opnast, so dei kom inn.
22. Då dei reid yvi høgelofts bru,
liti Kersti ho gret, og bergekongen log.
23. Dei sette liti Kersti på sylvarstol;
dei gav henne drykk av ei sylvarskål.
24. Den fyrste drykken liti Kersti ho drakk,
dei kristne lòndo ho endå gat.
25. "Kvar er du fødd, og kvar er du bori?"
og kvar er dine jomfruklæde skorne?"
26. "I Norig er eg fødd, og der er eg bori,
og der mine jomfruklæde er skorne."
27. Den andre drykken liti Kersti ho drakk,
dei kristne lòndo ho aldri meir gat.
30. "Kvar er du fødd, og kvar er du bori?
og kvar er dine jomfruklæde skorne?"
31. "I berge er eg fødd, og der er eg bori,
og der er mine mofruklæde skorne.
32. I berge vil eg liva, og der vil eg døy
- bronfolen løyper lett -; og der er eg kongens festarmøy,"
Hu! det regner og det blæs.
For nordan under fjello,
djupt under hello,
der leikar det.
lóndo: landi.
gat (her:) mintest.
[Hulda Garborg, 31-33]
http://oaks.nvg.org/folkeviser.html
Versjon 5 Liti Kjersti og elvekongen
- ti lillil hugen min -
Kvi renn'e det mjølk utor brjosto di?
- Dei leika så lett gjennom lunden.
Det er inkje mjølk om det synest så,
det er av den mjøden eg drakk igjår.
Det nyttar kje lenger å dylje for deg:
elevekongen hev lokka meg.
Han gav meg ei horpe av gull
til slå når eg var sutefull.
Elvekongjen kom seg ridand i gård,
liti Kjersti ute fyr honom står.
Elvekongjen ha' seg ein gangare spak,
han lyfte liti Kjersti opp på hass bak. -
Elvekongjen tala til dotteri si:
Du tappe i ei konne med vin.
Den fysste drykk ho av konna drakk,
då gløymde ho bort kven henne ha' skapt.
I bergjet er eg fødd, i bergjet vil eg døy,
i bergjet vil eg vera elvekongens møy.
Flere vers finnes.
Elvekongen: avledet av ordet alv: alvekongen
Kilde: http://www.folkedans.com/danserettleiing/songdans_vanlege.htm På denne sida sies det:
"Tonen til visa er etter Olaf Olavsson Glosimot (1785-1858) frå Seljord, og nedskreven av Lindemann. Teksten er frå Norsk Folkedikting. Visa står i "Danse danse lett på foten" av Egil Bakka. Høyr på songen her (mp3).
Dansemåte: Først 4 heile attersteg. Med det lette taket med eigen dansar vi med låg svikt framover langs ringen parvis med sola slik: venstre fram, høgre inntil, venstre fram, høgre fram, venstre fram, høgre inntil, venstre fram og høgre fram. På dei to siste stega snur ein inn på ringen. Vidare utan stogg. Berre dei mest brukte versa er tekne med."
Varianter
Informasjon om sangen
Det var gammel folketro at gull- og sølvsmeder hadde forbindelse med tusser og troll, siden de hadde tilgang på fjellenes skatter.
About the song
Similar versions of the story and song can be found in Denmark, Sweden and the Faroe Islands. A Scottish ballad is also close in content (Hind Etin, Child ballad no. 41, look at the ending in no 41 c, for instance: http://www.sacred-texts.com/neu/eng/child/ch041.htm).
The story is about Little Kjersti who is enticed to marry the Mountain King. He promises her anything she might want if she goes with him into the mountain. She does, and gets pregnant with his child.
In some versions the story starts with her mother discovering she is pregnant when milk starts flowing from Kjersti’s breasts. She tries to deny it, but has to admit the facts and calls for her husband by playing a harp he has given her. The song often pictures the scene where the Mountain King comes on his horse (steed) to fetch her back to his home below the huge stone slabs. The mother then asks little Kjersti why she chooses a troll for a husband, when there are so many Christian men to choose from.
However, she chooses her husband, and the Moutain King rides off with her. Sometimes she is portrayed sitting on the back of his horse, sometimes she rides alone on her own and he rides behind her. The mountain opens up, and inside the mountain he gives her a drink three times to make her forget the real and human world above ground.
In other versions Little Kjersti manages to trick the Mountain King and she makes her escape to her mother and father’s farm, leaving her children behind deep in the mountains (http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085.html). In other versions she never sees her parents again.
All the versions of the song make use of symbolism, Christian and mythical, much like we find in the Scandinavian fairy tales: the number three, the number seven and the church bells calling for Kjersti.
The Mountain King is a representative of the underworld, full of trolls and elves. They have the power to mate with humans. More often than not, it is the young women who are enticed by goods and gold to seek their husbands and fortune inside the mountains among the elves and trolls of the underworld.
The lyrics may be interpreted in several ways. For one, it was a warning to all young women not to let themselves be fooled by men with their gold and trinkets, not to leave the safe home of the parents, not to get themselves pregnant.
The mountain king is also a stranger, who offers Kjersti a hope of leaving home, making it easier to cut the stronghold of her family. In a way he sets her free, but in the end she is fooled because she is even more bound to him than to her parents. She is torn between the love of her children and the love of her parents.
In one of the version her father is called Paul Goldsmith. It was a commen belief that gold and silver smiths had a close connection to the "underworld", as they had access to the riches inside the mountains. From the lyrics we may guess that Little Kirsty may mhave been given away by her father to the Mountain King for services rendered. In some versions she's not allowed back to her parents' farm, but has to return to the mountain.
In other verisons it is The Mountain King who forces her to choose between her mother and her seven children. In a way then, the story is about making life choices.
Little Kirsty and the Mountain King
- The brown colt runs easily (lightly)
She could not manage her own young life/decide for herself
- While it's raining and a-blowing
For far north in the mountains
deep beneath the stony slabs (large boulders, or slate slabs)
There's a-playing (someone/something is playing) (People from the netherworlds often used music to lure their victims deep into the moutain)
The Mountain king came to the farm a-riding
The brown colt runs easily (lightly)
Paul Goldsmith stands in the yard awaiting
While it's raining and a-blowing
For far north in the mountains
deep beneath the stony slabs (large boulders)
There’s a-playing
Welcome, Mountain King, home to mine (A word might possibly missing, or it's like this because of the rhyme)
Now I have brewed and blended the wine
I’m not here for brew nor mixed water
I’m here for little Kirsty, that lily-girl (lily-water) (i.e. liljevand=distilled water of the lily, vånd=ancient word for girl, here = a beautiful girl-a lily)
Little Kirsty she’s only a child still
She cannot be away from her mother
Little Kirsty stepped through the door(ing)
The Mountain King thought the sun was shining
The mountain King patted the high pillow blue
Come here, little Kirsty, and have yourself a seat!
I don’t want to sit, I may well stand
Tell me your errand, and I will leave
Oh, my daughter, don’t speak like that
This is now your fiancé/betrothed you shall have
Here is so many a Christian man
You can’t give me a troll to take by the hand (i.e. implied:... and say that it will be my gain)
If I may not have you willingly
I will set fire to your father’s farm
Before fire runs through my father’s farm
You shall have me willingly
The Mountain King had a steed so meak
He put little Kirsty on its behind
Then they rode through the valleys so deep
The Mountain King sang, and Little Kirsty did weep
Then they rode the mountains three times around
The mountain it opened so they could come in
They placed little Kirsty on a silver chair
They gave her to drink from a silver bowl
The first of the drinks little Kirsty drank
The Christian Lands she still could remember
(Norwegian word gat=archaic word for remembering)
Where are you born and where were you carried (as a child)?
And where have your maiden clothes been cut/made? (There were differences in how married women and young maidens were dressed)
In Norway I was born and there I was carried
And there my maiden clothes were made
The second drink little Kirsty drank
The Christian lands she still could remember
They gave her drink out of red gold horns (chalice/goblet formed like a cattle horn)
They put therein three seeds of bewildering-corn (Villarkorn=a narcotic substance)
The third drink little Kirsty drank
The Christian lands she never more remembered
Where are you born and where were you carried?
In the mountain I’m born and there I was carried
And there’s where my maiden clothes were made
In the mountain I will live, and there I will die
-The brown colt runs easily
And there I am the king’s betrothed maid
Hoo! It's a-raining and a-blowin'
For far north in the mountains
Deep beneath the large stony slabs (slate slabs/boulders)
There's a-playin' (Someone is playing)
Der leikar det => There is playing going on
å leika= to play music, to dance
Translation by Siri Randem